tirsdag 27. februar 2018

Toppers vinterferie!


I en ukes tid hadde jeg gleden av å være deltaker på et kurs for norske fysikklærere i CERN i Sveits. Dette er verdens ledende forskningsstasjon innenfor partikkelfysikk. Her ble Higgspartikkelen funnet, her forskes det på antimaterie, og her utvikles stadig teorier om naturens minste byggesteiner og hva som holder de sammen. Aktiviteten finansieres av alle medlemslandene, slik at også noen av våre skattekroner går hit.

På CERNs norske heimeside kan vi lese:

I alt har CERN 2600 ansatte og rundt 6500 forskere fra 500 universiteter og forskningsinstitutter som oppholder seg på CERN fulltid eller deltid. Totalt arbeider det omtrent 80 nordmenn ved CERN. 13 av disse er ansatt, de øvrige er studenter og forskere fra Norge.


Fra kontrollrommet


Årlig betaler Norge medlemskontingent på ca tohundre millioner kroner, eller ca. 2,5% av CERNs budsjett. I tillegg finansierer Forskningsrådet følgeforskning, forskning som skal bidra til at Norge får best mulig utnyttelse av medlemskapet ved CERN. Universitetene finansierer dessuten sine forskere som oppholder seg ved CERN i kortere eller lengre perioder













Flere titalls norske studenter gjennomfører deler av studiet sitt ved CERN. Enten du skal studere fysikk eller du skal utdanne seg til sivilingeniør, er det gode muligheter til å få tatt del i den enorme internasjonale forskningsaktiviteten som foregår her. Absolutt noe å tenke på for nåværende og kommende studenter innenfor realfag og ingeniørfag.



Gruppen av 14 norske fysikkklærere pluss kursleder





Fortsatt satsing på yrkesfag er den klare beskjeden fra ny minister

I Aftenposten 2. februar gir den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner klart og tydelig uttrykk for en fortsatt framheving av og satsing på yrkesfagene. Han viser til at vi står ovenfor et grønt skifte og at ny teknologi vil medføre behov for dyktige fagfolk: "For når vi bygger framtidens Norge, må vi ha kloke hoder og flinke hender, og det har dyktige fagarbeidere".

Kunnskapsdepartementet har utpekt 2018 til yrkesfagenes år, og ministeren appellerer til ungdommen som skal inn på videregående skole om å søke yrkesfag.

Dette berører alle som har fokuset på videregående opplæring i Norge.  Det dreier seg både om å ha et bredt tilbud ved skolene, det dreier seg om at skolene har kvalifiserte lærere, det dreier seg om at skolene er oppdatert på teknisk utstyr, og det dreier seg også om at det er god vilje og gode systemer for formidling av lærlinger. Her ligger det et stort ansvar både på sentrale myndigheter, skoleeier og skoler. Og ikke minst på lærere og rådgivere i både grunnskole og videregående skole som må ta yrkesfagene på det største alvor.

Det er ikke noe nytt i dette, så budskapet er at satsingen på yrkesfag skal fortsette som før.
Når fylkets utviklingsmål nå skal fornyes, så er det ikke grunn til å forvente de store endringene.











tirsdag 13. februar 2018

Trivsel og skolearbeid






Før helga gjenga Namdalsavisa noen resultater fra Ungdataundersøkelsen 2017 som er direkte knyttet opp mot skolene. Blant de 10 kommunene som trekkes fram er det verdt å merke seg Lierne kommune: Elevene her er de som bruker mest tid på lekser, de er i toppskiktet på trivsel, og elevene her har minst skulk.

Uten at jeg skal påstå hva som er et resultat av hva, eller hvilke andre faktorer som påvirker disse resultatene, så vil jeg likevel si at jeg gjennom Namdalsavisas framstilling får bekreftet mitt syn på at det ikke er noen motsetning mellom faglig fokus (herunder leksearbeid) og trivsel.

At det faglige arbeidet må stå sentralt har vært mitt pedagogiske grunnsyn i alle år jeg har arbeidet i skolen, Det er å ta elevene på alvor, og gjort på rette måten så gir det også økt trivsel blant elevene. De to tingene henger nøye sammen, og danner således grunnlaget for å bedre resultatkvaliteten i skolen.

onsdag 7. februar 2018

Torbjørn Røe Isaksen har takket for seg


Torbjørn Røe Isaksens siste ord som kunnskapsminister var: «Vi er i gang med en fagfornyelse hvor alle fagene i skolen skal fornyes. Det viktigste målet er å få mer tid til dybdelæring, læring som sitter over tid. Da trenger vi færre mål og færre temaer i skolen, ikke stadig flere.»


Du kan lese mer om fagfornyelsen på Utdanningsdirektorates heimesider





Her sies det

«Vi skal fornye læreplanene ved å gjøre dem mer relevante for framtiden. Fagene skal få mer relevant innhold, tydeligere prioriteringer og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre.»

«Målet er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Verdigrunnlaget skal løftes fram i læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.»

«Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. I tillegg skal de praktiske og estetiske fagene styrkes. Vi ønsker også mer kreativitet i skolen og at elevene skal lære på nye måter.»

Dette er i høyeste grad aktuelt stoff for alle som har interesse av skolen. For beslutningstakere på alle nivå er det obligatorisk å ikke bare å kunne gjøre rede for innholdet i fagfornyelsen, men også å sørge for at egen organisasjon er framoverlent i møtet med den nye tid. Selv om ikke de nye læreplanene skal tas i bruk før høsten 2020, er det all grunn til å tenke i den retning allerede nå.




fredag 26. januar 2018

Ny tittel

Min tid som rektor ved Brønnøysund videregående skole tok slutt ved utgangen av 2017. Bloggen endrer derfor tittel til Betraktninger om utdanning og andre vesentligheter.

Takk til alle de som har fulgt siden min siden den ble opprettet. Jeg håper vi kan holde kontakten videre også :-)

tirsdag 14. februar 2017

Innlegg på dagens oppvekstkonferanse


Det er lagt ned mye arbeid å lage et godt program og å få gode innledere til denne oppvekstkonferansen for Sør-Helgeland. Vi som representerer Brønnøysund videregående skole er også svært glade for å bli invitert. Det viser at de ansvarlige for konferansen ser betydningen av å jobbe sammen og at det er et felles løft som må gjøres.

Det er dårlige tall for gjennomføring ved videregående skole, og dårlige tall for grunnskolene med tanke på hvor mye de bidrar til elevenes læring. Vi kan diskutere undersøkelsene opp og ned, og diskutere hva som er den egentlige kvaliteten i skolen. Men tallene sier noe vesentlig om noe. Og dette noe må vi gjøre noe med.

Frafall kan gi svært negative konsekvenser for den enkeltes framtid, for samfunnet økte stønadsutbetalinger og uutnyttet verdiskapende arbeidskraft, og arbeidslivet mister kvalifiserte arbeidstakere. Så både ut ifra økonomiske, politiske og etiske perspektiv er ikke dette greit.

Da kan vi stille oss to spørsmål:

Spørsmål 1: «Skal vi slå oss til ro med dårlige gjennomføringstall og dårlige tall for skolebidrag?»
Spørsmål 2: « Er det noen grunn til at våre elever på Sør-Helgeland ikke kan få gå i skoler der de blir like godt rustet for framtiden som  elever ved skoler i mange andre fylker og kommuner?»

Dersom svaret på begge spørsmålene er nei, så må vi forsøke å gjøre noe med det. Og uansett om vi finner ytre omstendigheter (lite næringsliv som gir få læreplasser, overføringer fra staten, kommunestørrelse, mørketid, lang skole vei, lavt utdanningsnivå hos foreldre, m.m.) så må vi ta tak i det vi kan ta tak i.

 Forutsetninger for forbedringer:

1.      Vi må ta på alvor at utdanning er viktig.

2.      Vi må ha ambisjoner til oss selv (kommuner, skoler, lærere, elever)

3.      Vi må samarbeide om å sikre overgangene

4.      Det dreier seg først og fremst om å følge opp den enkelte elev. Vi skal ta oss av den eleven som ligger an til strykkarakter, treeren som godt kan klare en firer, femmeren som kan strekke seg opp mot sekseren, og vi må også følge opp eleven som ligger på seks. Videre må vi tak i eleven som gruer sett til å gå på skolen, eleven som gruer seg til å gå heim fra skolen, eleven som ikke er motivert, eleven som sliter med oppmøtet i kroppsøving, eleven som spiller alt for mye dataspill.

Det er ikke summen av en rekke "enkeltpersonsforetak" å forbedre resultatene. Det er lærere, skoleledere og skoleeiere som sammen som må løse dette. Vi må ha en kollektiv satsing med et felles fokus, og alle må stille opp i det felles løftet. Det er bare sammen kan vi klare å løfte Sør-Helgeland. Den enkelte kommune/skole ser kanskje utgangspunkt ikke utover seg selv, men vi (BVS) skal samspille med 5 kommuner og 8 avgiverskoler. Da er det viktig at også kommunene samarbeider på tvers. De ulike fagmiljøene ved de enkelte skoler er heller ikke større enn at vi er avhengige av hverandres ressurser, erfaringer og ideer.

Dersom vi mener at utdanning er viktig, så må fokus være rettet mot opplæringen hos alle som på ett eller annet vis har et ansvar for opplæringen: Læreren må være opptatt av å gi hver enkelt elev motivasjon og kunnskaper, skolelederen må også kjenne elevene og følge opp lærerne  Hvor viktig er utdanning og skole i praksis? Et spørsmål til ordførere og rådmenn i denne sammenheng er: På skrivebordet til dere finnes de viktigste sakene dere arbeider med. Hva dreier seg om skole blant dette, som for eksempel skoleforskning og resultater fra undersøkelser?

Ofte glimrer oppvekstansvarlige også med sitt fravær i diverse utvalg og fora, fordi det har dukket opp noe viktig. Men er ikke utdanning og skole noe av det viktigste beslutningstakere i en kommune holder på med? Og de velfungerende nettverkene med grunnskoler og vgs. stanset hovedsakelig fordi mange skoler ikke sendte deltakere. Og da er vitsen med et nettverk langt på vei borte.

Til slutt noen ord om samarbeidsutvalget med Nordland fylkeskommune/BVS og kommunene, underskrevet av alle rådmenn på Sør-Helgeland og rektor ved BVS. Utvalgets medlemmer nå er rektor Terje Heggheim (BBU) og Anita Trøite (Vega), kommunalsjef oppvekst Ann Helen Westerberg (Sømna), avd.leder Trine Engen (BVS) og rektor Kai Myrvang (BVS). RKK ivaretar sekretariatsfunksjonen. Utvalget skal fokusere på overgangen grunnskole til videregående skole. Eksempler på saker som har blitt satt på dagsorden og tatt tak i, er:

-        Resultatutveksling. BVS innehar overgangsresultater fra flere år tilbake, sortert på kommuner, skoler og fag. Grunnskoler og kommuner kan henvende seg til BVS for presentasjon og drøfting av resultater.

-        Ved gjennomgang av overgangsrutiner for elever som krever ekstra oppfølging, har utvalget avdekket et par brister som det er mulig å gjøre noe med. Dette følges opp.

-        RKK er bedt om å få til en fagdag/felles planleggingsdag i fremmedspråk. Dette ut ifra en bekymring fra fagmiljøet ved BVS som mener å kunne se en ulik vektlegging av ulike deler av fagene i grunnskolen, det synes også som om det er forskjeller mellom de ulike skolene her.

Så er det viktig at når vi forlater dagens konferanse, så er det ikke med en følelse av at vi gjør en dårlig jobb, men derimot med en overbevisning om at ved å brette opp armene så skal vi i fellesskap rette opp den noe skjeve skuta som vi i dag har erkjent finnes på Sør-Helgeland.

torsdag 22. desember 2016

God jul til alle sammen!





I går hadde vi siste skoledag i 2016. En dag med finaler i fotballturneringen, håndballkamp mellom lærere og elever som lærerne høflig nok tapte :-), samt felles samling for elever og ansatte med underholdning og grøtservering. Dagen ble avsluttet med en samling for hele personalet, der vi pustet ut og oppsummerte høsthalvårets mange gode sider. 

I dag er det langt roligere på skolen. Lærere og elever nyter nå velfortjente fridager, og vi som er igjen kan i ro og fred ta oss av oppgaver som har hopet seg opp.
 

Jeg håper også at alle mine 15 rektorkolleger ved de videregående skolene i Nordland samt alle andre som jobber med videregående opplæring i Nordland fylkeskommune, i likhet med meg kan puste ut og se fram til noen rolige juledager der nye krefter  samles. Det nye året blir nok heller ikke noe hvileår for oss som arbeider i utdanningssektoren.