tirsdag 14. februar 2017

Innlegg på dagens oppvekstkonferanse


Det er lagt ned mye arbeid å lage et godt program og å få gode innledere til denne oppvekstkonferansen for Sør-Helgeland. Vi som representerer Brønnøysund videregående skole er også svært glade for å bli invitert. Det viser at de ansvarlige for konferansen ser betydningen av å jobbe sammen og at det er et felles løft som må gjøres.

Det er dårlige tall for gjennomføring ved videregående skole, og dårlige tall for grunnskolene med tanke på hvor mye de bidrar til elevenes læring. Vi kan diskutere undersøkelsene opp og ned, og diskutere hva som er den egentlige kvaliteten i skolen. Men tallene sier noe vesentlig om noe. Og dette noe må vi gjøre noe med.

Frafall kan gi svært negative konsekvenser for den enkeltes framtid, for samfunnet økte stønadsutbetalinger og uutnyttet verdiskapende arbeidskraft, og arbeidslivet mister kvalifiserte arbeidstakere. Så både ut ifra økonomiske, politiske og etiske perspektiv er ikke dette greit.

Da kan vi stille oss to spørsmål:

Spørsmål 1: «Skal vi slå oss til ro med dårlige gjennomføringstall og dårlige tall for skolebidrag?»
Spørsmål 2: « Er det noen grunn til at våre elever på Sør-Helgeland ikke kan få gå i skoler der de blir like godt rustet for framtiden som  elever ved skoler i mange andre fylker og kommuner?»

Dersom svaret på begge spørsmålene er nei, så må vi forsøke å gjøre noe med det. Og uansett om vi finner ytre omstendigheter (lite næringsliv som gir få læreplasser, overføringer fra staten, kommunestørrelse, mørketid, lang skole vei, lavt utdanningsnivå hos foreldre, m.m.) så må vi ta tak i det vi kan ta tak i.

 Forutsetninger for forbedringer:

1.      Vi må ta på alvor at utdanning er viktig.

2.      Vi må ha ambisjoner til oss selv (kommuner, skoler, lærere, elever)

3.      Vi må samarbeide om å sikre overgangene

4.      Det dreier seg først og fremst om å følge opp den enkelte elev. Vi skal ta oss av den eleven som ligger an til strykkarakter, treeren som godt kan klare en firer, femmeren som kan strekke seg opp mot sekseren, og vi må også følge opp eleven som ligger på seks. Videre må vi tak i eleven som gruer sett til å gå på skolen, eleven som gruer seg til å gå heim fra skolen, eleven som ikke er motivert, eleven som sliter med oppmøtet i kroppsøving, eleven som spiller alt for mye dataspill.

Det er ikke summen av en rekke "enkeltpersonsforetak" å forbedre resultatene. Det er lærere, skoleledere og skoleeiere som sammen som må løse dette. Vi må ha en kollektiv satsing med et felles fokus, og alle må stille opp i det felles løftet. Det er bare sammen kan vi klare å løfte Sør-Helgeland. Den enkelte kommune/skole ser kanskje utgangspunkt ikke utover seg selv, men vi (BVS) skal samspille med 5 kommuner og 8 avgiverskoler. Da er det viktig at også kommunene samarbeider på tvers. De ulike fagmiljøene ved de enkelte skoler er heller ikke større enn at vi er avhengige av hverandres ressurser, erfaringer og ideer.

Dersom vi mener at utdanning er viktig, så må fokus være rettet mot opplæringen hos alle som på ett eller annet vis har et ansvar for opplæringen: Læreren må være opptatt av å gi hver enkelt elev motivasjon og kunnskaper, skolelederen må også kjenne elevene og følge opp lærerne  Hvor viktig er utdanning og skole i praksis? Et spørsmål til ordførere og rådmenn i denne sammenheng er: På skrivebordet til dere finnes de viktigste sakene dere arbeider med. Hva dreier seg om skole blant dette, som for eksempel skoleforskning og resultater fra undersøkelser?

Ofte glimrer oppvekstansvarlige også med sitt fravær i diverse utvalg og fora, fordi det har dukket opp noe viktig. Men er ikke utdanning og skole noe av det viktigste beslutningstakere i en kommune holder på med? Og de velfungerende nettverkene med grunnskoler og vgs. stanset hovedsakelig fordi mange skoler ikke sendte deltakere. Og da er vitsen med et nettverk langt på vei borte.

Til slutt noen ord om samarbeidsutvalget med Nordland fylkeskommune/BVS og kommunene, underskrevet av alle rådmenn på Sør-Helgeland og rektor ved BVS. Utvalgets medlemmer nå er rektor Terje Heggheim (BBU) og Anita Trøite (Vega), kommunalsjef oppvekst Ann Helen Westerberg (Sømna), avd.leder Trine Engen (BVS) og rektor Kai Myrvang (BVS). RKK ivaretar sekretariatsfunksjonen. Utvalget skal fokusere på overgangen grunnskole til videregående skole. Eksempler på saker som har blitt satt på dagsorden og tatt tak i, er:

-        Resultatutveksling. BVS innehar overgangsresultater fra flere år tilbake, sortert på kommuner, skoler og fag. Grunnskoler og kommuner kan henvende seg til BVS for presentasjon og drøfting av resultater.

-        Ved gjennomgang av overgangsrutiner for elever som krever ekstra oppfølging, har utvalget avdekket et par brister som det er mulig å gjøre noe med. Dette følges opp.

-        RKK er bedt om å få til en fagdag/felles planleggingsdag i fremmedspråk. Dette ut ifra en bekymring fra fagmiljøet ved BVS som mener å kunne se en ulik vektlegging av ulike deler av fagene i grunnskolen, det synes også som om det er forskjeller mellom de ulike skolene her.

Så er det viktig at når vi forlater dagens konferanse, så er det ikke med en følelse av at vi gjør en dårlig jobb, men derimot med en overbevisning om at ved å brette opp armene så skal vi i fellesskap rette opp den noe skjeve skuta som vi i dag har erkjent finnes på Sør-Helgeland.

torsdag 22. desember 2016

God jul til alle sammen!





I går hadde vi siste skoledag i 2016. En dag med finaler i fotballturneringen, håndballkamp mellom lærere og elever som lærerne høflig nok tapte :-), samt felles samling for elever og ansatte med underholdning og grøtservering. Dagen ble avsluttet med en samling for hele personalet, der vi pustet ut og oppsummerte høsthalvårets mange gode sider. 

I dag er det langt roligere på skolen. Lærere og elever nyter nå velfortjente fridager, og vi som er igjen kan i ro og fred ta oss av oppgaver som har hopet seg opp.
 

Jeg håper også at alle mine 15 rektorkolleger ved de videregående skolene i Nordland samt alle andre som jobber med videregående opplæring i Nordland fylkeskommune, i likhet med meg kan puste ut og se fram til noen rolige juledager der nye krefter  samles. Det nye året blir nok heller ikke noe hvileår for oss som arbeider i utdanningssektoren.











mandag 12. desember 2016

I disse førjulstider


Etter god norsk førjulstradisjon har den årlige debatten om skolegudstjenester dukket opp igjen. På den ene siden snakker vi om tvungen religionsutøvelse, alternativer for de som ikke ønsker å delta, skal lærere tvinges til å delta, kan vi ikke bare avskaffe hele ordningen?

Ikke overraskende utløser dette motreaksjoner også fra sentrale politikere:

Knut Egil Hareide (KrF)
– Spørsmålet er hvilke tradisjoner vi skal ta med oss. Jeg mener vi må ta vare på røttene våre. Skal vi gjemme bort spørsmål om tro og livssyn? Skolegudstjenester opp mot jula er en viktig tradisjon.

Erna Solberg (Høyre)
– Jula dreier seg ikke om nisser og troll, men om kristendom. Det er ikke slik at noen skal pålegges å gå på julegudstjeneste hvis de ikke ønsker det. Men det bør være et tilbud, fortsatte Solberg og slo fast: Det vil være en unnlatelsessynd å ikke ta med hvorfor vi feirer jul. Jeg mener vi blir mer tolerante og åpne ved å være trygge på vår egen historie og kultur.

Hadia Tajik (Arbeiderpartiet)
– Skolegudstjenester er ett eksempel på å forstå det norske. I en tid vi har blitt mer flerkulturelle, er det å lære det norske spesielt viktig for disse ungene, fordi de ikke får det med hjemmefra, sa hun.



Selv mener jeg at tro og religion er en av de mest førende forutsetninger for hvordan vår verden i dag ser ut og hvordan den vil se ut framover, både globalt og lokalt. Religion er i svært mange kulturer sterk sammenvevd med hvordan folk tenker, hvordan de uttrykker seg og hvordan de handler. Det gjelder både for enkeltpersoner og for stater. Religiøse motsetninger er også en sterk årsak til de aller fleste konflikter i verden i dag, og er således også den bakenforliggende årsak til den flyktningestrømmen vi opplever i verden nå.

I en slik situasjon trenger vi som enkeltpersoner og som samfunn større innsikt i og forståelse for ulike religiøse retninger. Dette er en kompetanse som utvikles ikke bare gjennom en lærebok eller gjennom en undervisningsfilm, men den læres og forstås også gjennom opplevelse. Derfor mener jeg at som et kunnskapsmål i skolen så bør en tilstrebe at alle elever får oppleve ulike livssynsseremonier på nært hold. Da må slike besøk også inngå som en del av opplæringen i fagene, enten det er religion, samfunnsfag eller historie.

onsdag 7. desember 2016


Kem e e?

(Hvem er jeg?)


Etter den stort sett resultatløse diskusjonen om kommunesammenslåinger, skjer det nå større bevegelser i diskusjonen om nye fylkeskommuner, der det går i retning av større og færre enheter. Trøndelagsfylkene har allerede vedtatt å slå seg sammen, mens det foreløpig er uklart hva som skjer i Nord-Norge. Men dersom det går i retning av at Nordland blir en del av et storfylke i Nord-Norge er det slett ikke helt umulig at kommunene helt sør i Nordland ønsker å bli en del av det nye Trøndelag.
Det er så absolutt en naturlig anledning nå å tenke over hvem vi er, vi som bor her sør i Nordland på grensen mot Trøndelag:

 Æ e nordlending æ
Svartisen, nordlandsnetter og midnattssol, Polarsirkelen, Petter Dass, rallartiden i Narvik, Lofotfisket, Nordlandsbanen, hurtigrutemuseet i Sortland, det særegne kystlandskapet i Nordland og fotballklubben Bodø/Glimt er noe jeg identifiserer meg med og som bekrefter at jeg er nordlending

 Æ e trønder æ
Slaget på Stiklestad, Olav Duun, Nidarosdomen, Innherredsøl, skianleggene i Limingen, Oasen badeland, Studentmiljøet i Trondheim, duvende kornåkre, Olavsfestdagene, den uendelige rekken av trønderske skiløpere i verdensklasse og Rosenborg fotballklubb er også noe jeg identifiserer meg sterkt med og får meg til å føle meg som en trønder.


Jeg ser lyst på framtiden. For uansett hvor fylkesgrensen til slutt trekkes, så vil jeg føle meg heime!

onsdag 5. oktober 2016

Storfint besøk

Verdens mest berømte nålevende vitenskapsmann er nok uten tvil briten Stephen Hawking. Fysikeren lider av en nervesykdom som gjør at han må kommunisere ved hjelp av talerobot. Gjennom sine teorier om universets skapelse og utvikling har han lagt grunnlaget for hvordan vi i dag oppfatter vår verdens tilblivelse med beskrivelse av fenomener som er så fantastiske at selv de verste røverhistorier blekner. Hawking har også influert betydelig på moderne teologi, og har skapt både gudfryktighet og gudløshet med sine teorier. I en alder av 74 år kommer han nå på besøk til NTNU og er hovedtrekkplasteret på Starmusfestivalen som skal arrangeres neste år i Trondheim, en by som er preget av kultur, vitenskap og forskning.

Et mere prominent besøk må vi nok tilbake til 1989 år for å finne, da pave Johannes Paul II gjestet Trondheim.

 

Vi har nylig hatt storfint besøk på Helgeland også. Donald Duck har vært på Vega, grundig dokumentert med tekst og tegninger. Det er 72 år siden denne figuren dukket opp første gang. Han er en hissig, egoistisk, småfrekk og lat, men har også en del positive egenskaper.  En fyr som vi merkelig nok trykker til vårt bryst. Besøket har skapt store overskrifter, folk i ulike posisjoner har uttalt seg i svært positive ordelag, og opphavsmannen til historien er imponert over den lokale interessen som besøket har skapt. En skulle tro vi må tilbake til Olav den hellige for ca. 1000 år siden for å finne et tilsvarende stort besøk på våre kanter.

Og jeg er sikker på at her på Helgeland vil herr Ducks besøk på Vega bli husket mye lengre enn Hawkings besøk i Trondheim.

For mere informasjon om disse to verdensberømte herremenn, se
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephen_Hawking
https://no.wikipedia.org/wiki/Donald_Duck

onsdag 20. juli 2016

Hva 10%-grensen dreier seg om

Etter en del politisk akrobatikk på Stortinget ble til slutt 10%-regelen for fravær innført. For enkelte elever er det snakk om opptil 15% fravær. Og det er udokumentert fravær vel å merke, som kommer i tillegg til godkjent og dokumentert fravær. I praksis vil det finnes elever som har skyhøyt totalfravær og som likevel får karakterer i fagene.

Årsaken til at fraværsgrensen vekker en del støy, spesielt fra elevhold, er etter min mening ikke selve grensen. Den tillater et fravær som er langt høyere enn det som noe arbeidsliv vil akseptere, og ved god praktisering og oppfølging vil ikke elever som ønsker å fullføre vgs.  miste muligheten til karakter på grunn av innføringen av denne grensen.

Men det som etter min mening ligger bak motstanden, er erkjennelsen av at grensen varsler et tidsskifte i norsk skole. Det forplikter nemlig å ha sitt arbeidssted på skolen, det er ikke en aktivitet som du i perioder kan prioritere bort til fordel for ferier, russefeiring, konserter, elgjakt, og hva det ellers måtte være. Begrepet «du skal» er noe som man i langt større grad nå må forholde seg til.

Her kan vi lese mer om dette i et større perspektiv: https://lnkd.in/bsQmuuC
 


 

torsdag 14. juli 2016

Sommer for mange kommende lærerstudenter

I disse dager sitter det hundrevis av studenter over hele Norges land og regner matematikk – på forkurs til lærerutdanningsinstitusjonene. Opptakskravet er karakteren 4 fra videregående skole, og det er det langt fra alle som oppnår av de som ønsker å bli lærere. Så derfor sitter de nå på en måneds forkurs i sommervarmen og håper på å bestå opptaksprøven som kommer om ikke alt for lenge.

Kravene og emnene i matematikk er langt ifra uoverkommelige – jeg synes således det er greit at det stilles minimumskrav i faget til ungdommer som ønsker å bli lærere. Og det er veldig greit at lærerutdanningsinstitusjonene gir elevene med karakteren 3 i faget et forkurs – for de fleste er det bare snakk om å skjerpe seg og å legge ned en innsats. Og de som ikke klarer dette, bør vel kanskje heller ikke bli lærere.

Det jeg frykter, er at undervisningen ved forkursene blir svært spisset mot eksamen fra dag én, samt at eksamen og vurderingene ikke er helt representative for det kravet fra videregående skole som ligger i bunn. Utdanningsinstitusjonene lever av studenter, så når de selv avgjør hvem som skal gjennom nåløyet, så er det en viss fare for det blir bukken som passer havresekken.