onsdag 5. oktober 2016

Storfint besøk

Verdens mest berømte nålevende vitenskapsmann er nok uten tvil briten Stephen Hawking. Fysikeren lider av en nervesykdom som gjør at han må kommunisere ved hjelp av talerobot. Gjennom sine teorier om universets skapelse og utvikling har han lagt grunnlaget for hvordan vi i dag oppfatter vår verdens tilblivelse med beskrivelse av fenomener som er så fantastiske at selv de verste røverhistorier blekner. Hawking har også influert betydelig på moderne teologi, og har skapt både gudfryktighet og gudløshet med sine teorier. I en alder av 74 år kommer han nå på besøk til NTNU og er hovedtrekkplasteret på Starmusfestivalen som skal arrangeres neste år i Trondheim, en by som er preget av kultur, vitenskap og forskning.

Et mere prominent besøk må vi nok tilbake til 1989 år for å finne, da pave Johannes Paul II gjestet Trondheim.

 

Vi har nylig hatt storfint besøk på Helgeland også. Donald Duck har vært på Vega, grundig dokumentert med tekst og tegninger. Det er 72 år siden denne figuren dukket opp første gang. Han er en hissig, egoistisk, småfrekk og lat, men har også en del positive egenskaper.  En fyr som vi merkelig nok trykker til vårt bryst. Besøket har skapt store overskrifter, folk i ulike posisjoner har vært har uttalt seg i svært positive ordelag, og opphavsmannen til historien er imponert over den lokale interessen som besøket har skapt. En skulle tro vi må tilbake til Olav den hellige for ca. 1000 år siden for å finne et tilsvarende stort besøk på våre kanter.

Og jeg er sikker på at her på Helgeland vil herr Ducks besøk på Vega bli husket mye lengre enn Hawkings besøk i Trondheim.

For mere informasjon om disse to verdensberømte herremenn, se
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephen_Hawking
https://no.wikipedia.org/wiki/Donald_Duck

onsdag 20. juli 2016

Hva 10%-grensen dreier seg om

Etter en del politisk akrobatikk på Stortinget ble til slutt 10%-regelen for fravær innført. For enkelte elever er det snakk om opptil 15% fravær. Og det er udokumentert fravær vel å merke, som kommer i tillegg til godkjent og dokumentert fravær. I praksis vil det finnes elever som har skyhøyt totalfravær og som likevel får karakterer i fagene.

Årsaken til at fraværsgrensen vekker en del støy, spesielt fra elevhold, er etter min mening ikke selve grensen. Den tillater et fravær som er langt høyere enn det som noe arbeidsliv vil akseptere, og ved god praktisering og oppfølging vil ikke elever som ønsker å fullføre vgs.  miste muligheten til karakter på grunn av innføringen av denne grensen.

Men det som etter min mening ligger bak motstanden, er erkjennelsen av at grensen varsler et tidsskifte i norsk skole. Det forplikter nemlig å ha sitt arbeidssted på skolen, det er ikke en aktivitet som du i perioder kan prioritere bort til fordel for ferier, russefeiring, konserter, elgjakt, og hva det ellers måtte være. Begrepet «du skal» er noe som man i langt større grad nå må forholde seg til.

Her kan vi lese mer om dette i et større perspektiv: https://lnkd.in/bsQmuuC
 


 

torsdag 14. juli 2016

Sommer for mange kommende lærerstudenter

I disse dager sitter det hundrevis av studenter over hele Norges land og regner matematikk – på forkurs til lærerutdanningsinstitusjonene. Opptakskravet er karakteren 4 fra videregående skole, og det er det langt fra alle som oppnår av de som ønsker å bli lærere. Så derfor sitter de nå på en måneds forkurs i sommervarmen og håper på å bestå opptaksprøven som kommer om ikke alt for lenge.

Kravene og emnene i matematikk er langt ifra uoverkommelige – jeg synes således det er greit at det stilles minimumskrav i faget til ungdommer som ønsker å bli lærere. Og det er veldig greit at lærerutdanningsinstitusjonene gir elevene med karakteren 3 i faget et forkurs – for de fleste er det bare snakk om å skjerpe seg og å legge ned en innsats. Og de som ikke klarer dette, bør vel kanskje heller ikke bli lærere.

Det jeg frykter, er at undervisningen ved forkursene blir svært spisset mot eksamen fra dag én, samt at eksamen og vurderingene ikke er helt representative for det kravet fra videregående skole som ligger i bunn. Utdanningsinstitusjonene lever av studenter, så når de selv avgjør hvem som skal gjennom nåløyet, så er det en viss fare for det blir bukken som passer havresekken.

 

mandag 11. juli 2016

40 år er lang tid, men tiden går fort

I år er det 40 år siden jeg gikk ut som elev ved daværende Brønnøysund gymnas i Brønnøysund. Det er lang tid, men virker som om det var i går. For meg var tiden ved videregående skole den tiden i mitt liv  som utvilsomt har bidratt sterkest til både personlig, sosial og faglig utvikling av mitt liv. Faglig dyktig lærere ga meg et innblikk i norsk og internasjonal historie, litteratur og samfunnsmessige forhold, i fremmedspråk,  og i realfagenes vidunderlige verden. Tiden ga meg et vidsyn og en forståelse for historie, andre folk og kulturer som jeg ikke på noen måte hadde med meg da jeg begynte ved skolen.  Ikke minst så ga det meg gleden av å lære haugevis av annen ungdom fra Sør-Helgeland å kjenne, og en del av disse bekjentskapene har fulgt meg videre i livet på en positiv måte.

I helga hadde vi 40-årsjubileum. Det som ble helt klart i dette sosiale samværet og mimrestunden dette utviklet seg til, var at vi alle var stolte av Sør-Helgeland og av hverandre, og av det gode samholdet tiden på videregående var. Jeg håper at alle andre som møter på 40-årsjubileer seinere også kan gi uttrykk for det samme.



tirsdag 5. juli 2016

Kommunesammenslåinger


I Sør-Trøndelag slår kommunene Agdenes, Snillfjord, Orkdal og Meldal seg sammen. De ønsker at denne delen av Trøndelag ikke skal bli en oppsplittet utkant i det nye storfylket, men derimot én kommune med stor tyngde som snakker med én stemme og som har sterk innflytelse i fylkeskommunen.

Dette er helt motsatt tankegang av hva kommunene tenker her på berget: Her tenkes det at å bevare de opprinnelige små enhetene er det som gir de beste muligheter for framtiden.

Når  det blir en gang blir én kommune på Sør-Helgeland, vil denne kommunen ha én videregående skole. Det vil sikre større kommunal medvirkning i utviklingen av den videregående skolen enn tilfellet er i dag. Samtidig vil det også være langt enklere for skolen å forholde seg til én kommune med én politisk ledelse og én administrasjon, enn det er med dagens oppsplittede kommunekart. Samlet sett vil dette styrke mulighetene til regional utvikling med Brønnøysund videregående skole med på laget.

fredag 1. juli 2016

Gavepremier til flinke elever

Rektor Nelly Enga ved Ørnes ungdomsskole er i skuddlinjen etter at hun ga gavekort til de to avgangselevene med minst fravær og med beste karakter. Dette har fått foreldrerådet ved skolen til å reagere, fra den kanten hevdes det at ordningen er urettferdig med tanke på å at ikke alle elever har de samme muligheter til å vinne.

Gavekortene  hadde en verdi på 300 kr hver, så det er nok ikke beløpets størrelse som vekker reaksjoner, men mere det prinsipielle i handlingen.

Jeg synes det er prisverdig at rektor Enga framhever gode faglige prestasjoner og godt oppmøte på sin skole. Siden beløpet er beskjedent, er premieutdelingen i realiteten å betrakte som en symbolsk gest overfor elever som virkelig har anstrengt seg for å gjøre det beste ut av skolegangen. Og alle elevene trenger forbilder å se opp til, også når det gjelder skolegangen.

Å framheve elever som er raskest i turløypa (både med rangeringslister og kanskje også gavepremier) er greit, men når det blir snakk om å framheve teoretiske skoleprestasjoner, så blir det straks mere uspiselig hos mange.

Merkelig, men typisk norsk.

mandag 2. mai 2016

På rett vei


For et par uker siden ble det lagt fram statistikk som viser hvor begredelig det står til i den videregående skolen i hele Nord-Norge, oss her lokalt inkludert. Jeg har sagt at gamle tall for elever som sluttet her for 4-5 år siden, ikke er så veldig interessante lengre. Det er mye nyttigere å se på hvordan kvaliteten har utviklet seg de seinere årene. Kurven under viser antall sluttere ved BVS hvert skoleår. Det er ingen tvil om at vi er på rett vei her!