Vi
tenker oss 17 år gamle Rana fra Afghanistan som hver dag kommer på Brønnøysund
videregående skole ikledd hijab. Hva er dette et uttrykk for, er det en tilkjennegiving
av identitet med den muslimske tro, er det en sympatierklæring til militante
islamister, eller er det et uttrykk for en nedarvet tradisjon?
Hvor går
grensene for vår akseptering? Når vi skal være en religionsfri skole, bør ikke
da hijaben forbys? Er det ikke også slik at mange kvinnelige muslimske jenter
tvinges til å bruke hijab, og at hodeplagget dermed er et symbol på
kvinneundertrykking? Er det dessuten rimelig at Per må ta av seg capsen i
skoletimen og Kari må ta av seg lua, mens Rana får beholde hijaben på?
Fylkesmannen
i Oslo sier om saken at et forbud mot bruk av hijab vil innebære
et inngrep i elevenes rett til religionsutøvelse, og vil berøre grunnleggende
sider ved elevenes overbevisning og identitet. Kunnskapsminister Kristin
slår også fast at forbud er ulovlig med bakgrunn i den Europeiske menneskerettighetskommisjons
artikkel 9 der det vernes om retten til å ha en religion.
Ved Brønnøysund videregående skole skal både kvinnelige ansatte og elever som ønsker det, være velkomne til å gå i det flotte hodeplagget hijab. Dette skal være et uttrykk for vår toleranse og inkludering, og en respekt for den enkeltes identitet, overbevisning og eget valg.