mandag 23. desember 2013

God jul til alle!

Ukebladet Time kåret for kort tid siden biskop Frans til årets navn. Kardinal Jorge Mario Bergoglio som 13. mars ble valt til pave, har valgt sitt pavenavn etter Frans av Assisi, fordi han ønsket å markere at han særlig er opptatt av de fattige.

Dette viser han bl.a. ved å ikke bo i Vatikanpalasset , men i stedet i i internathuset. Han inntar sine måltider og gå til morgenandakt sammen med de andre beboerne i dette huset. Han har også fått seg en bruktbil, en 30 år gammel, hvit Renault 4L, med kjørelengde tre hundre tusen kilometer. Han sender penger til pensjonister og fattige innvandrere. Det ryktes også at han har sneket seg ut om natta, utkledd som en vanlig prest, for å hjelpe hjemløse og trengende. Pave Frans har også vist vilje til å ta et oppgjør med kardinaler som bruker sin posisjon til å skaffe seg selv verdslige goder.
Time-redaktøren, Nancy Gibbs, omtalte paven som «den nye samvittighetens stemme», da hun forklarte magasinets valg: På sine ni måneder i stillingen har han plassert seg i sentrum av de sentrale samtalene i vår tid - rikdom og fattigdom, rettferdighet, åpenhet, modernitet, globalisering, kvinners rolle, naturekteskap og maktens fristelser, forklarer hun.

Nå er vi inne i selveste julehøytiden. Dette er trolig den tiden på året da vi har den beste anledningen til å stoppe opp i en travel hverdag, og tenke litt over hva som utgjør de vesentlige verdier for oss. Vår tenkning og våre valg her  vil gi oss muligheten til å gjøre framtiden bedre for både oss selv og for alle andre. I denne refleksjonen kommer vi vanskelig utenom de sentrale samtaler i vår tid, slik de er gjengitt ovenfor.


Med ønske om god jul til alle sammen!

torsdag 12. desember 2013

Slik er det nå bare


I forrige uke var jeg på tur til fylkeshovedstaden i to dager på rad. Andre dagen kom jeg så langt som til Stokka flyplass. I skrivende stund sitter jeg på Meyergården i Mo i Rana på Widerøes regning. Min reiserute og tidsbruk ble nok begge ganger  helt annerledes enn det jeg hadde forestilt meg, ja. Jeg skal ikke gå i detalj på dette, bare slå fast at dagens viderverdigheter føyer seg fint inn i rekken av både egne og andres erfaringer med hva det kan innebære å reise i Nordlands ville natur når værgudene setter premissene for ferden.

Kaster vi et blikk på globusen, og samtidig kikker på kalenderen, så skjønner vi rimelig greit at å legge ut på reise i landsdelen i denne førjulstid kan bli en sjanseseilas. Men vi har nå bodd her en tid de fleste av oss, og lært oss både å klamre oss fast og å "stå han av". Kanskje dette bidrar til at vi er både glade i landsdelen og stolte av å bo der vi bor? Gjennom dette har vi også all grunn til å være stolte av at vi  - både i yrke og privatliv - er med på å bygge nordlandssamfunnet  i fellesskap med alle andre som også er bofaste her.

tirsdag 3. desember 2013

PISA og nasjonale prøver

I dag ble PISA-resultatene fra undersøkelsen i 2012 lagt fram. PISA står for Programme for International Student Assessment («Program for internasjonal elevvurdering») Det er en internasjonal skoleundersøkelse i regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), der også land utenfor OECD er med. Om lag 5000 elever på 10. trinn gjennomførte testen i Norge.

Undersøkelsen viser at det er blitt mindre bråk og uro i timene, det er en svak forbedring av leseferdighetene til 15-åringene, men resultatene i matematikk og naturfag er langt under hva vi kan være bekjente av. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier det så sterkt som at vi har et realfagsproblem i Norge.

PISA- undersøkelsen og nasjonale prøver er omdiskutert. Skolens kvalitet bestemmes av mye mer enn de rent faglige resultater, spørsmålene reflekterer ikke det vesentlige innholdet i fagene, emnene det undervises i er forskjellige i de ulike land, osv.  Det påpekes videre fra ulike hold i Norge at norske skoler trimmer elevene spesielt for nasjonale og internasjonale prøver på bekostning av annet faginnhold, at svake elever lures unna testene, og at skoleeiere, skoleledere og lærere får et ensidig fokus på hvilken plassering de havner på i rangeringslistene.
Jeg tror ikke dette er utbredt fenomen i norsk skole. Det er å undervurdere eller mistenkeliggjøre norske skolefolk, som jeg mener jamt over er svært profesjonelle. Og dersom dette virkelig var tilfelle, hvorfor scorer da ikke norske elever høyere på testene? PISA-undersøkelsen og de nasjonale prøvene dekker på langt nær alt som er vesentlig, verken i skolen samlet eller i de ulike fagene. Men de sier «noe om noe». Og dette «noe» må vi gjøre noe med!

Selv mener jeg internasjonale undersøkelser med testing av faglig nivå er svært verdifulle for norsk skole. De har gitt oss en videreutvikling av Kunnskapsløftet, det har styrket lærerutdanningen betraktelig, det har gitt skjerpede fagkrav for norske lærere, det har mint oss på at vi må ivareta de sterke elvene bedre.  Videre har det minimalisert gruppen som argumenterer for leksefri skole, det har fått gruppen som hevder at å «lære å lære» er viktigere enn å kunne fag til omtrent å forsvinne, det har fått forkjemperne for avskaffelse av eksamen  til å forstumme, det har gitt større fokus på at seriøst arbeid er det som gir resultater, vi har fått et løft for forståelsen av lærernes betydning i opplæringen, det har ført til - og kommer i betydelig sterkere grad - til å gi forbedrede muligheter for lærerne til å etterutdanne seg. Det har blitt viktigere at elevene må få det undervisningstallet i fagene som de har krav på, det har ført til bedre arbeidsro i timene, det har økt forståelsen for god underveisvurdering, det har gitt oss et større fokus både på klasseledelse og kvalitetsutvikling, og det har initiert en rekke utviklingsprosjekter i den norske skolen. Det har videre gitt større interesse for å forske på læring og å finne ut hva som virker, og det er langt større vilje til lære av andre lands positive erfaringer (hvorfor gjør finske elever det så bra?).

Jeg er ganske sikker på at alt dette i betydelig mindre grad ville ha vært tilfelle dersom PISA-undersøkelsene ikke hadde eksistert.

søndag 1. desember 2013

Facebook

På en skole med 25 klasser og 400 elever kan det mange ganger være en utfordring å sende ut beskjeder som når alle elever kjapt.  Et klart råd fra elevene selv har vært at skolen må opprette en egen facebookside. Selv om ikke alle elever er inne her, er dette likevel den klart sikreste måte å nå mange elever på i løpet av kort tid. Dette har vi tatt konsekvensen av og skolen har nå opprettet sin egen facebookside. En aktiv bruk av denne i tillegg til beskjeder sendt med lærere, bruk av iSkole (det obligatoriske systemet for føring av fravær, karakterer med mer, som alle elever skal holde følge med på) og bruk av informasjonsskjermer sentralt plassert i skolebygningen, gjør at informasjonsspredning ut til elevene nå går mye lettere enn tidligere.
 
Siden ble - ikke overraskende - umiddelbart en suksess. I tillegg til å formidle konkrete beskjeder og å gi informasjon om aktuelle ting gir den også et  innblikk i det daglige livet på skolen. Således er den av interesse for langt flere enn elever og ansatte ved skolen.

PS: Det finnes flere facebooksider som heter Brønnøysund videregående skole. Let etter den som betegner seg som Skolens offisielle side