Under
juleavslutningen for elevene 19.12 fant jeg det naturlig og nødvendig å minne
om hvor ufattelig godt vi har det i den lille avkroken av verden der vi bor.
Ikke alle steder er det en selvfølge at alle kan gå på skole og at skole og
utdanning blir verdsatt:
For 3 år siden ble en hel verden sjokkert, da den 15 år gamle skolejenta
Malali Yusafzai ble strekt skadet da skolebussen hun satt i ble angrepet og
beskutt av Talibanbevegelsen. Hennes feil var at hun som jente gikk på skole,
og i tillegg argumenterte åpent for at jenter burde få gå på skole.
For 9 dager siden fikk hun utdelt Nobels fredspris for sitt arbeid for barn og
unges, spesielt jenters rett til utdannelse, og stort sett hele verden gledet
seg over det.
For 3 dager siden døde over 140 mennesker, de
aller fleste skolebarn i delstaten Peshawar i Pakistan, under de mest groteske og
bestialske omstendigheter en kan tenke seg, som et resultat av et angrep fra
Taliban.
Den
forbrytelsen disse barna hadde begått, var at de gikk på skole, de ville lære, de
hadde et ønske om få seg en utdannelse og arbeid og leve et godt liv. Hendelsen
i Pakistan viser at dette ikke lenger er noen selvsagt ting i den verden vi
lever i. Vi skal ta dette med oss inn i julen, og reflektere over hvor
takknemlige vi alle har grunn til å være, som lever i en del av verden der det
ikke er forbundet med livsfare å gå på skolen. Vi skal også tenke over hvordan
vi kan engasjere oss i Malalas kamp for utdanning for jenter og barn og unge.
Nå
skal vi i fellesskap avrunde høstens skolegang, med et måltid grøt, med kultur
og annet som hører en slik avslutning til. Jeg ønsker alle sammen en riktig god
jul, og velkommen tilbake på skolen mandag 5. januar.
