Skeivfordeling av søkere til YF

Til Brønnøysund videregående skole søkte 75 elever VG1 teknikk og industriell produksjon og VG1 elektrofag siste skoleår. (Dette er langt flere enn antallet som søkte studiespesialisering og mer enn alle andre yrkesfag til sammen). Samtidig var det så få søkere til Helse- og oppvekstfag at vi mistet en av to klasser, og vi mistet VG1-klassen innenfor Service og samferdsel. Problemet er ikke først og fremst at vi har for få søkere til YF, men derimot den skeive fordelingen av antall søkere. Mange av søkerne til Elektrofag og TIP vil få vansker med å skaffe seg læreplasser, mens innenfor HO og SS klarer vi ikke å dekke arbeidslivets behov for lærlinger. Dette er et virkelig dilemma. 

Hvordan utdanne flere fagarbeidere?

I Nordland er bare ca 60% av de som startet på en yrkesfaglig utdanning for 5 år siden ferdig med videregående skole nå, enten med vitnemål som viser studiekompetanse eller med fagbrev. Dette er alt for dårlig. Men løsningen for å få flere fagarbeidere er ikke nødvendigvis å få flere til å velge yrkesfag. Det vil med dagens erfaringsstall kunne få enda flere til å ikke fullføre. Løsningen for å få utdannet flere fagarbeidere må finnes inne i videregående skole, de elever som starter på yrkesfag må i langt større grad fullføre en fagutdanning. Dette innebærer at næringslivet også må bidra med å stille opp med læreplasser.

Tiltak som større grad av utplassering i faget prosjekt til fordypning, yrkesretting av fellesfagene, hospiteringsordinger for lærere, større bransjekontakt, økt samarbeid mellom skole og opplæringskontor, skolekonkurranser i yrkesfag, oppretting av stilling som formidlingskoordinator er alt sammen eksempler på den satsingen som nå foregår i vgs både ved BVS og i hele landet for øvrig.

Barn og unges databruk

I Adressavisen lørdag 03.01 gjør NTNU-forsker Per Egil Mjaavatn rede for undersøkelser som viser at norske 15-åringer i gjennomsnitt bruker 45 timer i uken framfor skjermen, etter skoletid. Dette utgjør godt over en normal arbeidsuke. Han mener databruken er en gedigen tidstyv, og at barna går glipp av fritt samvær med andre.  Han er videre bekymret for at tidsbruken kan ødelegge mye av barndommen for barn og unge.

På denne bakgrunn er det vel umenneskelig å forvente at elevene våre skal bruke tid på å gjøre lekser. Eller …..?

Verdier

I dagens BAnett kan du lese Prost Sigridur Gudmarsdottir preken søndag 18.01. Hun går her langt i å antyde at den vestlige fokus og argumentasjon på terrorhandlingene i Paris forrige uke er noe hyklersk, og hun begrunner sitt syn i sin tale.

Mitt poeng her er at slike verdimessige betraktninger er noe som i langt større grad burde vært samtalt om. I den globaliserte verden vi lever i med kulturelle, økonomiske, politiske og religiøse skillelinjer, er det også viktigere enn noen gang at verdidiskusjoner kan dras ned på det lokale nivå.

Derfor er min oppfordring til lokalavisene: Publiser oftere (deler av) lokale taler som har et verdimessig perspektiv. Oppfordringen går også til medlemmer av alle livssynssamfunn og livssynsnøytrale om å bidra med sine verdimessige perspektiver i det offentlige rom.

Pål Anders

 

Norges fremste ambassadør i utlandet akkurat nå er nok 46 år gamle Pål Anders Ullevålseter, som i skrivende stund leder motorsykkelløpet Africa Eco Race. På Dagbladets sportssider julaften var det et intervju med Pål Anders. Han snakket i liten grad om racet, men i stedet ga han en beskrivelse av en livsfilosofi som stadig bringer han framover i livet. Etter min mening har Pål Anders et budskap som gjelder alle. Her er et knippe sitater fra Dagbladets intervju:

• Først må du drømme, så må du planlegge, så må du trene og etter hvert får du mestringsfølelsen din.
• Vi skaper livet vårt, vi finner det ikke.
• Man må ha mål hele tiden. Hvis vi ikke har mål, så rakner alt for oss.
• Hvis du er negativ og føler deg lite verdsatt, så er det eneste du kan gjøre å gå ut og gjøre ting. Du må handle, gjøre ting som gir deg en mestringsfølelse.
• Alle kjenner sine svake punkter. Du må ikke la de ligge, du må utfordre dem.
• Om sin skolegang de første årene sier han: Det var bare dilldall. Du ble tatt så vare på, alt var så koselig. Hvis du bare blir dilla med, og får masse omsorg hele tida, blir du svak.
• Hvis du ikke er usikker, hvordan skal du greie å vurdere ting da?
• Det er mange som ikke tør ta en ny retning utenfor komfortsonen.

Pål Anders har her gitt råd som alle har nytte av å tenke over. Lykke til med fortsettelsen av Africa Eco Race, Pål Anders!

Godt nytt år!

Tradisjonen tro har vi ved årsskiftet hørt kongens og statsministerens nyttårstaler til det norske folk. Innholdet i de to talene hadde én klar fellesnevner: mange av de utfordringene vi står ovenfor, krever at vi som enkeltpersoner bryr oss – ikke bare om saker, men om enkeltmennesker.

                                                                

Begge dro fram den utfordringen vi alle har med tanke på å forebygge mobbing og å ta vare på miljøet. Kongen dro i talen fram at vi må verne om ytringsfriheten og at han snakket om medfølelse og kraften som ligger i at vi av at vi snakker til hverandre med gode ord.

Og statsministeren uttrykker det slik: Mange små handlinger kan gjøre Norge og verden til et bedre sted. – Vi har alle muligheten til å gjøre en forskjell. Du kan, med din vilje og kraft, gjøre en forskjell neste år – for naboen, kollegaen, for lokalsamfunnet eller internasjonalt.

Statsministeren er landets fremste politiker, hun skal stå til ansvar overfor både politiske samarbeidspartnere og motstandere, og hun skal balansere sine ord mellom det som er oppnådd og det som ennå er uløst, og hun skal ordlegge seg på en slik måte at det gir tiltro til at hun og samarbeidspartnere er troverdige i forhold til å identifisere utfordringer og å beskrive og gjennomføreløsningene på disse. Vel vitende om at politiske kommentatorer i etterkant vil tolke både det hun sa og det som hun ikke sa noe om.

Disse begrensninger har ikke kongen. Han henvender seg direkte til hver enkelt av oss, og kan derfor tydeligere gi uttrykk for de verdier vi bør bygge vårt fellesskap på, samt betydningen av vår bevissthet rundt dette. Og som han selv sier: Det er en stor styrke å kunne samles som ett folk med noen felles verdier som fundament.

Det er ikke vanskelig å si seg enig i det som både konge og statsminister formidler. Og med denne betraktningen ønsker jeg alle sammen en godt nytt år!

.