Til Brønnøysund videregående skole søkte 75 elever VG1 teknikk
og industriell produksjon og VG1 elektrofag siste skoleår. (Dette er langt
flere enn antallet som søkte studiespesialisering og mer enn alle andre
yrkesfag til sammen). Samtidig var det så få søkere til Helse- og oppvekstfag
at vi mistet en av to klasser, og vi mistet VG1-klassen innenfor Service og
samferdsel. Problemet er ikke først og fremst at vi har for få søkere til YF,
men derimot den skeive fordelingen av antall søkere. Mange av søkerne til Elektrofag
og TIP vil få vansker med å skaffe seg læreplasser, mens innenfor HO og SS
klarer vi ikke å dekke arbeidslivets behov for lærlinger. Dette er et virkelig
dilemma.
Som skolemann ved Brønnøysund videregående skole kommenterer jeg erfaringer fra skolehverdagen og samfunnsmessige og politiske forhold som berører skolen.
onsdag 28. januar 2015
mandag 26. januar 2015
Hvordan utdanne flere fagarbeidere?
I Nordland er bare ca 60% av de som startet på en
yrkesfaglig utdanning for 5 år siden ferdig med videregående skole nå, enten
med vitnemål som viser studiekompetanse eller med fagbrev. Dette er alt for
dårlig. Men løsningen for å få flere fagarbeidere er ikke nødvendigvis å få
flere til å velge yrkesfag. Det vil med dagens erfaringsstall kunne få enda
flere til å ikke fullføre. Løsningen for å få utdannet flere fagarbeidere må
finnes inne i videregående skole, de elever som starter på yrkesfag må i langt
større grad fullføre en fagutdanning. Dette innebærer at næringslivet også må
bidra med å stille opp med læreplasser.
Tiltak som større grad av utplassering i faget prosjekt til
fordypning, yrkesretting av fellesfagene, hospiteringsordinger for lærere,
større bransjekontakt, økt samarbeid mellom skole og opplæringskontor,
skolekonkurranser i yrkesfag, oppretting av stilling som formidlingskoordinator
er alt sammen eksempler på den satsingen som nå foregår i vgs både ved BVS og i
hele landet for øvrig.
søndag 18. januar 2015
Barn og unges databruk
I Adressavisen
lørdag 03.01 gjør NTNU-forsker Per Egil Mjaavatn rede for undersøkelser som viser
at norske 15-åringer i gjennomsnitt bruker 45 timer i uken framfor skjermen,
etter skoletid. Dette utgjør godt over en normal arbeidsuke. Han mener
databruken er en gedigen tidstyv, og at barna går glipp av fritt samvær med
andre. Han er videre bekymret for at tidsbruken
kan ødelegge mye av barndommen for barn og unge.
På denne bakgrunn er
det vel umenneskelig å forvente at elevene våre skal bruke tid på å gjøre
lekser. Eller …..?
Verdier
I dagens BAnett kan du lese Prost
Sigridur Gudmarsdottir preken søndag 18.01. Hun går her langt i å antyde
at den vestlige fokus og argumentasjon på terrorhandlingene i Paris forrige uke
er noe hyklersk, og hun begrunner sitt syn i sin tale.
Mitt poeng her er at slike
verdimessige betraktninger er noe som i langt større grad burde vært samtalt om.
I den globaliserte verden vi lever i med kulturelle, økonomiske, politiske og
religiøse skillelinjer, er det også viktigere enn noen gang at verdidiskusjoner
kan dras ned på det lokale nivå.
Derfor er min oppfordring til lokalavisene:
Publiser oftere (deler av) lokale taler som har et verdimessig perspektiv.
Oppfordringen går også til medlemmer av alle livssynssamfunn og livssynsnøytrale
om å bidra med sine verdimessige perspektiver i det offentlige rom.
søndag 4. januar 2015
Pål Anders
- Først må du drømme, så må
du planlegge, så må du trene og etter hvert får du mestringsfølelsen din.
- Vi skaper livet vårt, vi
finner det ikke.
- Man må ha mål hele tiden. Hvis
vi ikke har mål, så rakner alt for oss.
- Hvis du er negativ og
føler deg lite verdsatt, så er det eneste du kan gjøre å gå ut og gjøre
ting. Du må handle, gjøre ting som gir deg en mestringsfølelse.
- Alle kjenner sine svake
punkter. Du må ikke la de ligge, du må utfordre dem.
- Om sin skolegang de første
årene sier han: Det var bare dilldall. Du ble tatt så vare på, alt var så
koselig. Hvis du bare blir dilla med, og får masse omsorg hele tida, blir
du svak.
- Hvis du ikke er usikker,
hvordan skal du greie å vurdere ting da?
- Det er mange som ikke tør
ta en ny retning utenfor komfortsonen.
torsdag 1. januar 2015
Godt nytt år!
Tradisjonen tro har vi ved årsskiftet hørt kongens og statsministerens
nyttårstaler til det norske folk. Innholdet i de to talene hadde én klar
fellesnevner: mange av de utfordringene vi står ovenfor, krever at vi som
enkeltpersoner bryr oss – ikke bare om saker, men om enkeltmennesker.
Begge dro fram den utfordringen vi alle har med tanke på å
forebygge mobbing og å ta vare på miljøet. Kongen dro i talen fram at vi må
verne om ytringsfriheten og at han snakket om medfølelse og kraften som ligger i
at vi av at vi snakker til hverandre med gode ord.
Og statsministeren uttrykker det slik:
Mange små handlinger kan gjøre Norge og verden til et bedre sted. – Vi har alle
muligheten til å gjøre en forskjell. Du kan, med din vilje og kraft, gjøre en
forskjell neste år – for naboen, kollegaen, for lokalsamfunnet eller
internasjonalt.
Statsministeren er landets fremste politiker, hun skal stå
til ansvar overfor både politiske samarbeidspartnere og motstandere, og hun
skal balansere sine ord mellom det som er oppnådd og det som ennå er uløst, og
hun skal ordlegge seg på en slik måte at det gir tiltro til at hun og
samarbeidspartnere er troverdige i forhold til å identifisere utfordringer og å
beskrive og gjennomføreløsningene på disse. Vel vitende om at politiske
kommentatorer i etterkant vil tolke både det hun sa og det som hun ikke sa noe
om.
Disse begrensninger har ikke kongen. Han henvender seg
direkte til hver enkelt av oss, og kan derfor tydeligere gi uttrykk for de
verdier vi bør bygge vårt fellesskap på, samt betydningen av vår bevissthet
rundt dette. Og som han selv sier: Det er en stor styrke å kunne samles som ett
folk med noen felles verdier som fundament.
Det er ikke vanskelig å si seg enig i det som både konge og
statsminister formidler. Og med denne betraktningen ønsker jeg alle sammen en
godt nytt år!
.
Abonner på:
Innlegg (Atom)