Hva 10%-grensen dreier seg om

Etter en del politisk akrobatikk på Stortinget ble til slutt 10%-regelen for fravær innført. For enkelte elever er det snakk om opptil 15% fravær. Og det er udokumentert fravær vel å merke, som kommer i tillegg til godkjent og dokumentert fravær. I praksis vil det finnes elever som har skyhøyt totalfravær og som likevel får karakterer i fagene.

Årsaken til at fraværsgrensen vekker en del støy, spesielt fra elevhold, er etter min mening ikke selve grensen. Den tillater et fravær som er langt høyere enn det som noe arbeidsliv vil akseptere, og ved god praktisering og oppfølging vil ikke elever som ønsker å fullføre vgs.  miste muligheten til karakter på grunn av innføringen av denne grensen.

Men det som etter min mening ligger bak motstanden, er erkjennelsen av at grensen varsler et tidsskifte i norsk skole. Det forplikter nemlig å ha sitt arbeidssted på skolen, det er ikke en aktivitet som du i perioder kan prioritere bort til fordel for ferier, russefeiring, konserter, elgjakt, og hva det ellers måtte være. Begrepet «du skal» er noe som man i langt større grad nå må forholde seg til.

Her kan vi lese mer om dette i et større perspektiv: https://lnkd.in/bsQmuuC

 

 

Sommer for mange kommende lærerstudenter

I disse dager sitter det hundrevis av studenter over hele Norges land og regner matematikk – på forkurs til lærerutdanningsinstitusjonene. Opptakskravet er karakteren 4 fra videregående skole, og det er det langt fra alle som oppnår av de som ønsker å bli lærere. Så derfor sitter de nå på en måneds forkurs i sommervarmen og håper på å bestå opptaksprøven som kommer om ikke alt for lenge.

Kravene og emnene i matematikk er langt ifra uoverkommelige – jeg synes således det er greit at det stilles minimumskrav i faget til ungdommer som ønsker å bli lærere. Og det er veldig greit at lærerutdanningsinstitusjonene gir elevene med karakteren 3 i faget et forkurs – for de fleste er det bare snakk om å skjerpe seg og å legge ned en innsats. Og de som ikke klarer dette, bør vel kanskje heller ikke bli lærere.

Det jeg frykter, er at undervisningen ved forkursene blir svært spisset mot eksamen fra dag én, samt at eksamen og vurderingene ikke er helt representative for det kravet fra videregående skole som ligger i bunn. Utdanningsinstitusjonene lever av studenter, så når de selv avgjør hvem som skal gjennom nåløyet, så er det en viss fare for det blir bukken som passer havresekken.

 

40 år er lang tid, men tiden går fort

I år er det 40 år siden jeg gikk ut som elev ved daværende Brønnøysund gymnas i Brønnøysund. Det er lang tid, men virker som om det var i går. For meg var tiden ved videregående skole den tiden i mitt liv  som utvilsomt har bidratt sterkest til både personlig, sosial og faglig utvikling av mitt liv. Faglig dyktig lærere ga meg et innblikk i norsk og internasjonal historie, litteratur og samfunnsmessige forhold, i fremmedspråk,  og i realfagenes vidunderlige verden. Tiden ga meg et vidsyn og en forståelse for historie, andre folk og kulturer som jeg ikke på noen måte hadde med meg da jeg begynte ved skolen.  Ikke minst så ga det meg gleden av å lære haugevis av annen ungdom fra Sør-Helgeland å kjenne, og en del av disse bekjentskapene har fulgt meg videre i livet på en positiv måte.

I helga hadde vi 40-årsjubileum. Det som ble helt klart i dette sosiale samværet og mimrestunden dette utviklet seg til, var at vi alle var stolte av Sør-Helgeland og av hverandre, og av det gode samholdet tiden på videregående var. Jeg håper at alle andre som møter på 40-årsjubileer seinere også kan gi uttrykk for det samme.

Kommunesammenslåinger

I Sør-Trøndelag slår kommunene Agdenes, Snillfjord, Orkdal og Meldal seg sammen. De ønsker at denne delen av Trøndelag ikke skal bli en oppsplittet utkant i det nye storfylket, men derimot én kommune med stor tyngde som snakker med én stemme og som har sterk innflytelse i fylkeskommunen.

Dette er helt motsatt tankegang av hva kommunene tenker her på berget: Her tenkes det at å bevare de opprinnelige små enhetene er det som gir de beste muligheter for framtiden.

Når  det blir en gang blir én kommune på Sør-Helgeland, vil denne kommunen ha én videregående skole. Det vil sikre større kommunal medvirkning i utviklingen av den videregående skolen enn tilfellet er i dag. Samtidig vil det også være langt enklere for skolen å forholde seg til én kommune med én politisk ledelse og én administrasjon, enn det er med dagens oppsplittede kommunekart. Samlet sett vil dette styrke mulighetene til regional utvikling med Brønnøysund videregående skole med på laget.

Gavepremier til flinke elever

Rektor Nelly Enga ved Ørnes ungdomsskole er i skuddlinjen etter at hun ga gavekort til de to avgangselevene med minst fravær og med beste karakter. Dette har fått foreldrerådet ved skolen til å reagere, fra den kanten hevdes det at ordningen er urettferdig med tanke på å at ikke alle elever har de samme muligheter til å vinne.

Gavekortene  hadde en verdi på 300 kr hver, så det er nok ikke beløpets størrelse som vekker reaksjoner, men mere det prinsipielle i handlingen.

Jeg synes det er prisverdig at rektor Enga framhever gode faglige prestasjoner og godt oppmøte på sin skole. Siden beløpet er beskjedent, er premieutdelingen i realiteten å betrakte som en symbolsk gest overfor elever som virkelig har anstrengt seg for å gjøre det beste ut av skolegangen. Og alle elevene trenger forbilder å se opp til, også når det gjelder skolegangen.

Å framheve elever som er raskest i turløypa (både med rangeringslister og kanskje også gavepremier) er greit, men når det blir snakk om å framheve teoretiske skoleprestasjoner, så blir det straks mere uspiselig hos mange.

Merkelig, men typisk norsk.