Krav om faglig utdanning gir økt kvalitet i skolen!

De nye kompetansekravene til lærere innebærer at det nå er krav om utdanning på minst ett år i norsk, engelsk og matematikk for å kunne undervise i disse fagene i grunnskolen. Det er en overgangsperiode på 10 år for skolene for å få dette på plass.


Dette forslaget (som nå er vedtatt) har vært vanskelig å svelge for lærerorganisasjonene, og de har brukt retoriske uttrykk  som "avskilting av lærere" om forslaget.


Det finnes mange svært dyktige lærere som ikke fyller de nye kompetansekravene. Men generelt vil en sterk faglig bakgrunn gjøre lærerne enda bedre. Det nye kravet vil derfor etter min mening gi bedre kvalitet i skolen.


Lærere har vilkår for videreutdanning som er enestående,  så det er ikke urimelige belastninger som blir lagt på lærerne her. Dersom min arbeidsgiver ville styrke min kompetanse innenfor et sentralt område og ga meg svært gunstige vilkår for å ordne dette, så ville jeg ha jublet!

For å undervise i videregående skole, så kreves det ett års utdanning i det aktuelle faget i tillegg til godkjent lærerutdanning. (Yrkesfaglærere med fagutdanning kan bli kvalifisert ved å oppfylle andre krav.) Ved Brønnøysund videregående skole har vi en rekke år vært nøye på at disse kravene er oppfylt, så de innskjerpede reglene vil ikke lage noen som helst nye utfordringer for oss.

Skole i skuddlinjen

I februarnummeret av Aftenposten innsikt er det en reportasje fra skole nummer 58 i Donetsk i Øst-Ukraina. Byen er kontrollert av prorussiske opprørere, og ligger tett inntil det området som ukrainske regjeringsstyrker har kontroll over. Skolens plassering medfører en konstant fare for at den blir bombardert. I løpet av det siste året har det skjedd fem ganger. Den dagen reportasjen ble laget, var skolen stengt etter at skolen ble truffet av ukrainske raketter. Lærerne var opptatt med å rydde opp i glasskår og ta vare på ødelagte bygningsmaterialer, heldigvis ble ingen drept eller skadet i angrepet.

Rektor vurderer hele tiden situasjonen, og noen ganger velger hun å sende elevene heim. Dette skjer gjerne etter klokken tolv, for erfaringsmessig er det mest bombardement om ettermiddagen.

Denne historien bekrefter at skole og utdanning sees på som særdeles viktig i et samfunn, og at det skal mye til for at skoler stenger. Den bekrefter også oppfatningen av at skoleledere og lærere er genuint opptatt av at elevene skal få sin opplæring, og at de stiller opp på dette selv om forholdene er farefulle.

 Skole nr. 58

Den internasjonale morsmålsdagen

 

I går (21.02) var det den internasjonale morsmålsdagen. Den ble markert ved at elever fra ulike land stolt skrev hilsener på sitt eget språk på plakater som ble hengt opp på veggen inn til biblioteket. Her er mer enn 15 språk representert! Det gjør oss alle stolte, og alle elevene  er flotte representanter for Brønnøysund videregående skole! (Totalt har vi ca 40 minoritetsspråklige elever hos oss. Det utgjør sånn grovt regnet 10 % av elevmassen vår.)

 

På wikipedia leser vi at denne dagen er erklært av UNESCO i 1999 for å fremme språklig mangfold og flerspråklighet, samt øke forståelse, toløeranse og dialog mellom språklige og kultrurelle tradisjoner (wikipedia).

6700 språk snakkes verden over. Halvparten av disse språkene står i fare for å forsvinne. I Norge er alle samiske språk truet. 

Den internasjonale morsmålsdagen er det derfor absolutt verdt å markere!