tirsdag 27. februar 2018

Toppers vinterferie!


I en ukes tid hadde jeg gleden av å være deltaker på et kurs for norske fysikklærere i CERN i Sveits. Dette er verdens ledende forskningsstasjon innenfor partikkelfysikk. Her ble Higgspartikkelen funnet, her forskes det på antimaterie, og her utvikles stadig teorier om naturens minste byggesteiner og hva som holder de sammen. Aktiviteten finansieres av alle medlemslandene, slik at også noen av våre skattekroner går hit.

På CERNs norske heimeside kan vi lese:

I alt har CERN 2600 ansatte og rundt 6500 forskere fra 500 universiteter og forskningsinstitutter som oppholder seg på CERN fulltid eller deltid. Totalt arbeider det omtrent 80 nordmenn ved CERN. 13 av disse er ansatt, de øvrige er studenter og forskere fra Norge.


Fra kontrollrommet


Årlig betaler Norge medlemskontingent på ca tohundre millioner kroner, eller ca. 2,5% av CERNs budsjett. I tillegg finansierer Forskningsrådet følgeforskning, forskning som skal bidra til at Norge får best mulig utnyttelse av medlemskapet ved CERN. Universitetene finansierer dessuten sine forskere som oppholder seg ved CERN i kortere eller lengre perioder













Flere titalls norske studenter gjennomfører deler av studiet sitt ved CERN. Enten du skal studere fysikk eller du skal utdanne seg til sivilingeniør, er det gode muligheter til å få tatt del i den enorme internasjonale forskningsaktiviteten som foregår her. Absolutt noe å tenke på for nåværende og kommende studenter innenfor realfag og ingeniørfag.



Gruppen av 14 norske fysikkklærere pluss kursleder





Fortsatt satsing på yrkesfag er den klare beskjeden fra ny minister

I Aftenposten 2. februar gir den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner klart og tydelig uttrykk for en fortsatt framheving av og satsing på yrkesfagene. Han viser til at vi står ovenfor et grønt skifte og at ny teknologi vil medføre behov for dyktige fagfolk: "For når vi bygger framtidens Norge, må vi ha kloke hoder og flinke hender, og det har dyktige fagarbeidere".

Kunnskapsdepartementet har utpekt 2018 til yrkesfagenes år, og ministeren appellerer til ungdommen som skal inn på videregående skole om å søke yrkesfag.

Dette berører alle som har fokuset på videregående opplæring i Norge.  Det dreier seg både om å ha et bredt tilbud ved skolene, det dreier seg om at skolene har kvalifiserte lærere, det dreier seg om at skolene er oppdatert på teknisk utstyr, og det dreier seg også om at det er god vilje og gode systemer for formidling av lærlinger. Her ligger det et stort ansvar både på sentrale myndigheter, skoleeier og skoler. Og ikke minst på lærere og rådgivere i både grunnskole og videregående skole som må ta yrkesfagene på det største alvor.

Det er ikke noe nytt i dette, så budskapet er at satsingen på yrkesfag skal fortsette som før.
Når fylkets utviklingsmål nå skal fornyes, så er det ikke grunn til å forvente de store endringene.











tirsdag 13. februar 2018

Trivsel og skolearbeid






Før helga gjenga Namdalsavisa noen resultater fra Ungdataundersøkelsen 2017 som er direkte knyttet opp mot skolene. Blant de 10 kommunene som trekkes fram er det verdt å merke seg Lierne kommune: Elevene her er de som bruker mest tid på lekser, de er i toppskiktet på trivsel, og elevene her har minst skulk.

Uten at jeg skal påstå hva som er et resultat av hva, eller hvilke andre faktorer som påvirker disse resultatene, så vil jeg likevel si at jeg gjennom Namdalsavisas framstilling får bekreftet mitt syn på at det ikke er noen motsetning mellom faglig fokus (herunder leksearbeid) og trivsel.

At det faglige arbeidet må stå sentralt har vært mitt pedagogiske grunnsyn i alle år jeg har arbeidet i skolen, Det er å ta elevene på alvor, og gjort på rette måten så gir det også økt trivsel blant elevene. De to tingene henger nøye sammen, og danner således grunnlaget for å bedre resultatkvaliteten i skolen.

onsdag 7. februar 2018

Torbjørn Røe Isaksen har takket for seg


Torbjørn Røe Isaksens siste ord som kunnskapsminister var: «Vi er i gang med en fagfornyelse hvor alle fagene i skolen skal fornyes. Det viktigste målet er å få mer tid til dybdelæring, læring som sitter over tid. Da trenger vi færre mål og færre temaer i skolen, ikke stadig flere.»


Du kan lese mer om fagfornyelsen på Utdanningsdirektorates heimesider





Her sies det

«Vi skal fornye læreplanene ved å gjøre dem mer relevante for framtiden. Fagene skal få mer relevant innhold, tydeligere prioriteringer og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre.»

«Målet er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Verdigrunnlaget skal løftes fram i læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.»

«Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. I tillegg skal de praktiske og estetiske fagene styrkes. Vi ønsker også mer kreativitet i skolen og at elevene skal lære på nye måter.»

Dette er i høyeste grad aktuelt stoff for alle som har interesse av skolen. For beslutningstakere på alle nivå er det obligatorisk å ikke bare å kunne gjøre rede for innholdet i fagfornyelsen, men også å sørge for at egen organisasjon er framoverlent i møtet med den nye tid. Selv om ikke de nye læreplanene skal tas i bruk før høsten 2020, er det all grunn til å tenke i den retning allerede nå.